Nostalgi og realitet.
Stadig større deler av Ja-sida har søkt patent
på virkeligheten. Sist ute er Bodvar Skutvik, som for enkelhets skyld diagnostiserer nei-sidens standpunkt som et forsøk på å vedlikeholde et"
indre bilde av "gullalderen" en gang i fortiden".
Ettersom Skutvik opptrer på vegne av
"realitetene" med sitt ja-standpunkt, og attpå til ber oss
"melde oss inn i virkeligheten" , er det av interesse å få vite
hvordan det går for seg. Strengt tatt burde han også forklare sitt
generelle syn på fenomenet politiske veivalg og demokrati.
Slik jeg ser det, finnes det flere gode argumenter mot enn for EU . Men
det kommer jo an på hva slags samfunn en ønsker å leve i , hvilke verdier en
ønsker å kjempe for. En prominent
representant for ja-siden innrømmer i Morgenbladet at nei-siden har rett i at
EU pr.dato står for en
markedsliberallistisk modell,
sammenlignet med vårt sosialdemokrati.
Det finnes fortsatt noen som mener at sosialdemokratiets ambisjon om å
skjerme samfunnet mot kapitalismens utvekster er ganske fornuftig. Det kan være at vi ikke har samme arsenal av
virkemidler til rådighet som tidligere, og at visse sider av velferdsstaten må
trimmes for å kunne gå i hop økonomisk.
Hva man trolig kan enes om er at sosialdemokratiet er en av flere mulige
måter å organisere et samfunn på.
For øyeblikket er det et voksende antall som argumenterer for en gammel ideologi som opphøyer markedet som
en streng, men rettferdig guddom. Flere av disse har som sitt fremste argument
at tida går, og at sånn er nå en gang livet. Bodvar Skutvik er sikkert enig i
følgende tankerekke: Hvis han eide en
fem år gammel plastsjark med topp utstyr, ville han neppe kapitulert overfor en selger av treroring som ba om et pent mellomlegg for
handelen. Selv om denne argumenterte med at trebåten var nyere, mer i pakt med realitetene, og at Bodvars affinitet
for sin velbrukte plastsjark skyldtes
furting og nostalgi. Selv et
galant tilbud om velvilje fra produsenten og medinnflytelse på kommende
modeller var neppe nok.
Personlig er jeg ikke stort mer overbevist av
Skutviks EU-innlegg. Men det kan han jo rette på, ved å begrunne egne
verdistandpunkt.