Trette mænd med radikal fortid.

Steinar Hansson har innført en ny lakmustest for å avsløre radikalt sinnelag: Man skal være for UTVIKLINGEN. Hva vil det si ? Det består i å betrakte andre livsformer og næringsveier enn de du finner innenfor de delene av landet med ja-flertall som et "fortidsmuseum". Å arbeide for distriktenes andel av de verdier som blir skapt er "nostalgi og nasjonalromantikk".

"Moderniteten" og "Utviklingen" er blitt a-politiske beskrivelser som forvandler en bestemt politisk retning til natur. Og natur diskuterer en ikke med, den tilhører det gitte, "virkelighetens verden" som det heter på gjeldende nytale.

Derfor behøver ikke Hansson argumentere for det fornuftige eller rettferdige ved å avfolke bygdene. Jeg har lest meget nøye uten å finne snev av begrunnelse for påstanden om at fiskerinæringens skepsis overfor EU-landenes ressursforvaltning skyldes nostalgi. En annen ny-radikaler, Tor Wennesland, erklærte i en debatt at fiskerne kunne finne på noe annet enn å akkurat fiske. En kan jo stusse litt over slikt. Det dreier seg om den delen av fastlands-Norge som bidrar mest til felles velstand, og som har lang erfaring i overføringer av verdier til sentra, lite egnet til nostalgi. Så er det "dessa bønda", da. Kroneksemplet på meningssløs sløsing. Og bondenæringen er dyr, den koster tre ganger så mye som det vi bruker til hunder og katter her i landet. Gjennomsnittslønnen er høy, 133 500, ikke rart at politifolk streiker. Av det skikkelig folk betaler for maten går nesten 20 % til å lønne bonden. Det er for jævlig, vettu.

Nå driver noen svartmalere å gneldrer om befolkningseksplosjon og kommende behov for økt matproduksjon. De betrakter ikke bare jordbruk som garantist for levende bygder som tar seg godt ut fra bilvinduet. Men dette er altså en tilstand vi ikke må "tviholde på". For det er ikke radikalt lenger, for byradikalerne. Og Anne Enger som statsminister er "et mareritt" for dagens hvite menn. Mareritt argumenterer en ikke overfor.

Ivar Bakke.