From: Ivar Bakke

Date: 1996/04/14

Message-ID: <4kqac5$fdb@news.dax.net>

Newsgroups: no.general

[Ivar Bakke]

Det ser ut for at fordommer er noenlunde likt fordelt mellom yrkesgrupper. Antisemittismen var ved århundreskiftet like vanlig blant samfunnstopper som hos lavere lag, like vanlig innen humaniora-sektoren som innen ”praktiske” fag. For tiden er det interessant å lese hvordan velutdannede folk som er mot rasisme og fordommer omtaler bønder. En kan bli ganske tung-psykotisk av mindre, hvis en betrakter denne smilende arrogansen fra en anelsesløs majoritet som aldri behøver å begrunne sine forestillinger på dette området. Å avfeie dette som sutring blir i plumpeste laget. Alle mennesker er avhengig av et minimum av respekt og empati fra sine omgivelser.

Erik Naggum:

du har rett, men også mister du noe av poenget av syne. hvis noen ”fremdeles” sier at noe er ”negerarbeide” mener de ikke at det skal utføres av negre, men at det er arbeide man ville satt slaver til. å oppfatte dette som rasisme, mener jeg er å være overfølsom.

[Bakke]

Opprinnelsen til denne språklige praksisen er nettopp en avvisning et arbeide en blir satt til - med den begrunnelse at dette var ikke noe å by skikkelige arbeidsfolk, dette var negerarbeide. Senere har dette uttrykket fått andre konnotasjoner. Men ellers er det en haltende sammenligning. Det er forskjell på å si ”bondearbeide” og ”jævla bonde”, på samme måte som er forskjell på å si ”negerarbeide” og ”jævla neger”. Right ? (hilsen følsom og enkel bondesjel)

Når det gjelder overfølsomhet; det hadde kanskje vært en ide å tenke litt før en snakker? Reflekterer ikke det vi ler av hvem vi er ? Hvor mange innvandrere er ikke grundig lei av å måtte smile tappert til tåpelige ”pakkis-vitser”, hvor mange kvinner har ikke måttet høre latterlige tirader om håpløse sjåfører etc. - poenget er at man ler ikke lenger av den slags, når en kjenner til den andre. Så kan man i folkelighetens navn si at de må da tåle såpass, det er ikke vondt ment. Det er så, ikke i noen aktiv intendert forstand, det er først og fremst tankeløst. Men skal f.eks samer fortsatt bli brukt som revy-nummer, bare fordi det ikke er vondt ment ? Det gjør i alle fall vondt, hvis det kunne interessere noen av de troskyldigste sinnelags-etikerne. Les ”Saltbingen” av Frank A. Jensen, så skjønner du det.(Naggum skjønte det trolig fra før) Humor som tangerer utsatte grupper er ikke tabu, men det er ikke likegyldig hva en ler av. For eksempel O.J., for eksempel :-), er etter min mening en intelligent lek med fordommer, hvor nettopp humorens evne til å bråvende perspektivene virker forløsende - og nettopp ikke bidrar til å sementere fordommer.

Naggum:

”bønder” brukt i Oslo henspeiler på folk som oppfører seg som ”bønder i byen”, ikke folk som bare er bønder, for de ser en ikke noe til.

En ansatt i Dagbladet ble hentet fram fra indre gemakker da jeg stakk innom klipparkivet. Den hyggelige betjeningen, som syntes det var lenge siden sist, spurte hva jeg drev med, og da jeg hadde svart spadde de altså fram denne dama som ”alltid hadde drømt om å få se en ekte bonde”.

”bønder i byen” er folk som er i byen for første gang uansett hvor mange ganger de har vært der. dette kan man naturligvis føle seg veldig fornærmet over, men jeg mener det er opp til en selv om en vil velge å la seg stigmatisere av slike ord,eller kanskje ta dem opp til intern debatt,

Jeg skal ta det opp med meg selv, helt internt, neste gang. Det er opp til en selv om en gidder å sloss mot fordommer, noen hevder at Sisyfos var en lykkelig mann, jeg vet jo ikke.. andre gir så smått bengen, og en oppnår gjensidig utstøtelse fra to grupper som muligens har mye til felles, men som avskjærer seg fra å få vite om det.

å anklage folk for å se forskjeller som faktisk finnes, å le av ting som faktisk er latterlig, og å være ufølsomme i sin kritikk er ikke videre smart.

Neida, street smartness er ikke min sterke side. Hvis det er så at det faktisk er latterlig å ikke beherske de sosiale kodene, så er det jo bare å le i vei, neste gang du ser en passe harry dølling som vimer rundt med den spezi jakka o.l. håpløse dokumentasjoner på manglende stil. Den berømte historie om han som fikk løfte fra gudene om å få oppfyllt et ønske - og ba om å alltid ha latteren på sin side - rinner meg i hu. Det som aldri streifer byfolk som noe annet enn en akademisk mulighet er sjansen for at de selv virker noe klumsete der de labber rundt i sitt eksotiske hjemland, på ferie i bushen. Det har naturligvis noe med makt å gjøre. Ser en hvilke forestillinger som rumsterer i hodet på f.eks norske avisredaktører, er det i det minste for mitt vedkommende klart at agressiv uvitenhet er ikke til hinder for å beholde et retorisk hegemoni, beherske høydene og retten til å definere virkeligheten. Jeg tror at maktposisjoner som ikke blir utfordret bidrar til å sløve sansene, man blir rett og slett dummere av å uimotsagt foredra sine fordommer i det (tilsynelatende) uendelige. Jeg kan rett og slett styre min begeistring for lyte-humor. Ellers synes jeg Oslo-folk er søte og snille, med sin enkle og litt hjelpeløse charme. ;-)