«Natur og Mennesker - en miljøhistorie» Universitetsforlaget.

Haakon Smedsvig Hansen, Paul Leer-Salvesen og Andreas Aase.

Edel Villmann meldt savnet.

Ord som begynner eller slutter på «miljø» er på alles lepper. Slik har det jo ikke alltid vært. Hvordan har mennesket forstått og behandlet naturen tidligere ?

«For oss finnes det ingen annen mulig innfallsvinkel til dette enorme fagområdet enn tverrfagligheten. Derfor samarbeider en globalhistoriker, en idéhistoriker og en etiker (sic) om denne boken.», heter det i forordet.

 «Etikeren» presenterer og drøfter ulike måter å forholde seg til våre medskapninger på. Det er et felt som det ikke lenger hersker taus enighet om, derfor er det like greit å få utfordret sine egne forestillinger først som sist. Fremtidens matvareknapphet vil i økende grad presentere etiske dilemma mellom uberørt natur og dyreintereser på den ene side - og hensynet til menneskers interesser på den annen. Paul Leer-Salvesens presentasjon av ulike løsninger på dette dilemma er lettlest og interessant. Den velvillige, «upolemiske» måten de ulike syn blir fremstilt på, henfaller ikke til holdningsløshet. . Den etiske refleksjon preges av vilje til å ta inn over seg mangelen på ideelle alternativ.

I vår idylliske, avsondrede del av verden og historien er det lett å se på miljø-katastrofer som en slags dyster fremtidsmusikk. Men også fortidens omveltninger har vært dramatiske. I den rike del av verden dyrkes også forestillingen om «natur-mennesket» som lever «naturlig», dvs er ufordervet av ødeleggende sivilisasjon.

Den sentimentale, idylliserende naturforståelse som preger urban «miljøbevissthet» får mye å bryne seg på i denne boka. Særlig de deler som omhandler tidligere tiders primitive samfunn virker direkte ødeleggende på forestillingen om den edle villmann. Tonen er fortsatt nøkternt refererende, enten det dreier seg om indianeres utryddelse av dyrearter før europeerne kom, eller høvding Sealths tale til den amerikanske president - som har fått enslags kult-status som økologisk manifest. «En skal imidlertid være klar over at den eksisterende utgaven ikke er ekte, men hentet fra et film-manus fra 1970.» Som en hovedtendens i den brede og , nødvendigvis, springende gjennomgangen av tidligere tiders veide-samfunn kan en oppsummere: De relativt begrensede inngrep i naturen som de stod for skyldtes først og fremst beskjedent antall og teknologi - ikke en «naturlig» miljøbevissthet. Det samme gjelder de første jordbrukssamfunn. Om begge kan det sies at de ville medført en enorm miljøkatastrofe fra dag én, om jordens befolkning skulle levd på samme måte i dag.

Det tjener forfatterne til ære at deres miljøperspektiv strekker seg lengere enn til omsorg for urbane rekreasjonsområder og artsmangfold. Deres perspektiv innbefatter de utfordringer og dilemma som <dagens> befolkningssituasjon og miljøtrusler reiser, og hvor det ikke hjelper å gjemme seg i skogen og drømme om en livsform som strengt tatt aldri har eksistert. Den tilbakeskuende idyllisering blir umulig på grunn av historiekunnskap. Her er en vilje til å erkjenne at naturen i seg selv er temmelig indifferent, idéen om og viljen til det gode liv er menneskets egen. Naturen rommer både utryddelse av arter og meningsløs lidelse for dumme og intelligente dyr.

Den idéhistoriske gjennomgang av ulike tider og religioners syn på menneskets plass i naturen er også interessant lesning. Boka aktualiserer det gamle spørsmål om hva slags lærdommer og perspektiv en kan overføre fra naturen til menneskenes liv. Naturen og «det naturlige» har jo blitt brukt som legitimering for de forskjelligste ideologier og politiske løsninger. Den idéhistoriske bevisstheten som preger forfatterne gjør at de unngår slike haltende analogier mellom mus og menn.

Utgangspunktet er likevel hele veien et dypt miljø- engasjement og en kjærlighet til naturen slik vi nordmenn er så heldige å fortsatt kunne møte den.

Målgruppen for boka er de som skal undervise våre elever om natur og økologi, men ellers er det intet til hinder for at flere kan ta til seg av den tverrfaglige kunnskapen som er pakket sammen mellom 260 sider. Den gir interessante perspektiv og knagger for å henge opp mer detaljert faktakunnskap. En fornuftig og miljøvennlig bruk av cellulose, etter min mening.

Ivar Bakke.