Terje Nilsen og de uopplyste fascistene.

Alle som har prøvd, vet hvor irriterende det er å fremføre stoff en har

slitt med å få bra til – for så å bli overdøvet av folk som ikke vil høre.

Terje Nilsen synes jeg er vel verd å lytte til, i alle fall når han synger.

Hans irritasjonsutbrudd over publikum synes jeg også er interessant,

om enn på en litt annen måte: "Nordmenn er bønder, bønder, bønder.

Uopplyste fascister som ikke duger til noen ting !"

De duger i alle fall som identitetsskapere for åndseliten. Skal man dømme

etter gjengs tone hos de som gjerne vil tilhøre gruppen av vidsynte,

bereiste, opplyste og fordomsfrie mennesker, er yrkesgruppen bønder

utrolig velegnet som Prügelknabe. De er selve innbegrepet på alt det en selv

ikke vil være. Bønder er som vi vet fra EU-debatten, noen innsnevrede,

vulgære, kulturløse og halv-fascistiske folk, fulle av fordommer og

angst for alt som er annerledes.

Jeg slår opp "bondsk" i norsk synonym-ordbok: se plump. Og under plump leser jeg billig, bondsk, grov, jordbunden, klosset, likefram, rå, simpel, smakløs, upolert, vulgær, taktløs…

Wittgenstein, faller det denne vulgære, bondsk sjel inn… var det som sa:

"En hel mytologi er nedlagt i vårt språk".

Det er en stor og rik tradisjon Terje Nilsen her skriver seg inn, når han bruker

bønder som skjellsord. Tallet på dem som omtaler bønder i foraktelige vendinger er trolig på høyde med dem som omtaler innvandrere i nedsettende ordelag. Og de aller fleste er raske til å bedyre at de selv ikke har noe imot noen personlig, altså. De kjenner kanskje til og med noen artseksemplarer de har et utmerket forhold til, - så kom ikke der.

Jeg husker en konsert med Terje Nilsen for noen år siden. Det var sommer,

og stedet var Engeløya i Steigen. Salen var full av intenst lyttende folk.

Det var en fin konsert, et øyeblikk av virkelig kommunikasjon mellom

artist og publikum. Heldigvis ante ikke Nilsen den gang at han satt der omgitt av bønder.

Ivar Bakke