May-Len Skilbrei: "Når sex er arbeid" Pax Forlag 1998

Raske penger – til hvilken pris ?

Prostitusjon er et tema mange mener mye om. Alene yrkestittelen "hore" er så ladet av følelser og assosiasjoner at de som vil markere sitt fordomsfrie syn på saken gjerne velger andre ord for det samme. Men hva vet vi om prostitusjon, og hvordan ser de prostituerte på seg selv og sitt arbeide ?

Skal en dømme etter Skilbreis observasjoner, er det ikke noen enkel vei forbi opplevelsen av prostitusjon som noe nedverdigende, til tross for en rekke spenstige forsøk på å gjøre det hele til en grei og ukomplisert sak på linje med annet arbeid. Hun har gjort en rekke intervju med de prostituerte som jobber på massasjeinstituttene i Oslo. Skilbrei kommer med sin bakgrunn og arbeidsmetode så nær opp til "deltagende observasjon" som det er mulig, uten selv å være prostituert. Det å selv ha arbeidet som teletorg-vertinne gir et visst innblikk i prostitusjonsmiljøet og den logikk som fører folk inn i denne yrkessektoren. "Nyere forskning har vist" at det dreier seg om folk innenfor samme hovedgruppe som den Nationens lesere tilhører: Folk med lav finkulturell status, inntekt, utdannelse og sigarføring.

Men dette kan det kanskje brått bli slutt på – hvis en bare tar skrittet fra resepsjonsdame til intim-massør. Da kan en plutselig anlegge et demonstrativt pengeforbruk og bli så fin i alle henseender som det bare kan gå an via penger. Hva er prisen de prostituerte må betale for slike raske sprang inn i den verdenen pengene kan åpne for deg ?

Intervjuobjektene distanserer seg kraftig fra "dop-horene" på gata, de snakker ivrig om hvor normalt de lever med familie og barn – eller om hvor flytende grensene er mellom regulær prostitusjon og de som gifter seg til penger. Dessuten er "masasje-klientellet" annerledes, en blir ikke tvunget til noe eller utsatt for vold. Tja, da er det vel bare å kvitte seg med den hykleriske moralismen og slutte å bekymre seg over hva frie, voksne mennesker gjør for å betale regningene sine ?

Skilbrei legger for dagen en stor respekt for personene hun studerer. De framstilles ikke bare som offer uten alternativ, de som jobber på massasjeinstitutt rekrutteres blant vanlige arbeiderklasse- jenter. (du har sikkert lest om arbeiderklassen, ikke sant ?) Riktignok er noen blitt utsatt for seksuelt misbruk fra før. Men mange av dem strever hardt for å kombinere sin jobb med normale parforhold og oppdragelse av barn. Boka bekrefter det problematiske ved å gjøre sex til en vare. Jentene snakker mye og ofte om å legge seg opp penger og skaffe seg en utdannelse. Eller de skal bare betale ned på det huslånet først, og så… Det blir gjerne med praten. De har lagt seg til et forbruk som gjør det å gå tilbake til dårlig betalte jobber lite attraktivt. Men hvorfor alt dette snakket om det på samme tid midlertidige og normale ved yrket?

Det har sin pris. De fleste får etter hvert et temmelig instrumentelt forhold til sin egen kropp og seksualitet. De fleste har problemer med de vanntette skott mellom intimitet og seksualitet. Det betyr ikke at de prostituerte blir intime – dvs. personlig deltagende – med sine kunder. Det vanligste er at de i lengden ikke makter å knytte hengivenhet og personlig nærhet til seksualitet overhodet. Å sjalte mentalt mellom kunder ektemann eller kjæreste blir i lengden vanskelig. Noen velger da pengene, som de kjenner, til fordel for noe de ikke lenger tror på. Kynismen og forakten for menn ligger snublende nær for alle som deltar i eller beskriver dette yrket. Forfatterens politisk korrekte essens-tenkning om menn lyder slik: "Kvinnelige prostituerte forsøker altså å gjøre det menn allerede gjør, å skille sex fra kjærlighet". Dette lyder kjent, og avspeiler vel først og fremst forfatterens fordommer. Forøvrig synes jeg boka var informativ og nøktern, med en tydelig forfatterposisjon og ryddig språkføring. Et godt grunnlag for å øke forståelsen for problemkomplekset prostitusjon. Det er ingen vanlig jobb, og det skyldes ikke bare våre holdninger til den. Det synes jeg fremgår av Skilbreis studie. Hennes personlige engasjement hindrer ikke en klar og ryddig behandling av stoffet, men det løfter det opp fra den traurige sekretær-stilen som preger så mange sosiologiske analyser. Prostituerte gjøres ikke til "ofre for en håndfull lovmessige sammenhenger" – selv om forfatteren viser til faktorer som bidrar til en debut som prostituert. Det vitner om en respekt som tilkjenner folk ansvar for sine handlinger. Den har til tider vært dypt å savne innenfor fag hvor mennesker forsker på andre mennesker.

Ivar Bakke