Debatt mellom Vidar
Andresen og Ivar Bakke på
no.general,
Aktualisert gjennom en polemikk mot Knut Haug,
som påstår at beskyldningene om 6 mill. drepte jøder er en følge av en jødisk
sammensvergelse som skal gi Israel økonomiske fordeler.
Debatten angår vilkårene for felles viten og kommunikasjon.
Ivar Bakke <"Ivar Bakke"@everyday.no> wrote:
>Knut O Haug wrote:
>> Lystløgner! - Eller er du 'bare' dum?
>Bare dum. Jeg skjønner ikke din logikk, de slutninger du drar.
[...]
>> Saken er den at du verken har noen liste,
noe tall for
>> antall anlegg ELLER noe annet *bevis*. Og
inntil du
>> har det, burde du holde kjeft
>Jeg tror Vidar Andresen har rett. Det har ingen hensikt
>å snakke med deg. Jeg har henvist til en rekke kilder.
>De avviser du uten å framlegge noe snev av grunn. De
>andre kan lese dem og tenke selv. Du risikerer trolig
>å vrake livsanskuelsen ved å oppsøke disse kildene.
Det gir en retorisk mobilitet å ikke være strengt
forpliktet av
sak-lik-het.
Sak-lik-het betyr en form for _for_-plikt-else, en
'eiendommelig tvang i det tvangsløse'. Et form for herredømme i den
herredømmefri diskurs. Om du ser hvor jeg vil..
Det 'vi' som snakker
i den forestillingen er på ingen måte fritt for
herredømme eller
arroganse. Det 'vi' forutsetter sitt publikum.
Et tårn til himmelen av empiri.
Babel. 'Jeg skjønner ikke din logikk, de slutninger
du drar.'
<Tøft>
Da har
massiv innvandring i no.general av innvandringsmotstandere;
og og 'den
ene fornufts' talsmenn, som monomant vil at verden skal
bli ett,
og motsetter seg _innvandring_ av alternative logikker
med
manglende ferdigheter i, evt vilje til, evt motivasjon til;
'forpliktende samfunnsdebatt innenfor rammen av borgerlig
offentlighet';
ført til
et flerkulturellt samfunn som unisont roper etter det
monokulturelle. Uten å _kunne_
enes om hva det er. Eller ha noen
felles
metode (annet enn tilsynelatende) for å kunne fastlegge
det.
</Tøft>
Skjønner du min logikk, de slutninger jeg drar?
[...]
>den utgivelsen. Imens kan du lese følgende bøker, ettersom
>du øyensynlig kan lese tysk og engelsk:
[...]
> _Denying the Holocaust_. The Growing Assault on Truth and Memory
[...]
> _In Auschwitz wurde
niemand vergast_. 60 rechtsradikale Lügen
[...]
> _Legenden, Lügen,
Vorurteile_. Ein Wörterbuch zur Zeitgeschichte
[...]
> _Wahrheit und
Auschwitzlüge_. Zur Bekämpfung "revisionistischer"
[...]
Toten og tabu.
(påstand: et totem reises over
et tabu. Det utrykker
skyld. Og
glemsel. Kanskje erkjennelse. Kanskje ikke. Kanskje
sonoffer.
Kanskje syndebukk. Kanskje
moralsk forpliktelse. Kanskje
frikort.)
Hmm.. det blir endel 'om sannhet og løgn i en
_moralsk_ forstand'.
Eller var det _utenom-moralsk_ forstand. Hvordan det
nå var.
Mvh Vidar Andresen
I.B.: (sitat)
> Det gir en retorisk mobilitet å ikke være
strengt forpliktet av
> sak-lik-het.
Sak-lik-het betyr en form for _for_-plikt-else, en
> 'eiendommelig tvang i det tvangsløse'. Et form for herredømme i den
> herredømmefri diskurs. Om du ser hvor jeg vil..
Ja, jeg ser hvor du vil, og den "tvangløse tvang" fra det
beste
argument er da også hentet fra Habermas' begrepsapparat.
Sett at vi diskuterer om det finnes folk på månen. I så fall
forplikter begge parter seg til å akseptere en empirisk
undersøkelse hvor det argument eller "versjon av
virkeligheten"
blir stående som finner best støtte i empirien. En annen sak
hvis en diskuterer musikk, vil jeg tro.
> Det 'vi' som snakker
> i den forestillingen er på ingen måte fritt for
herredømme eller
> arroganse. Det 'vi' forutsetter sitt publikum.
Det er riktig, ingen kommer utenom begrepet autoritet, sannhet.
Også de som argumenterer logosentrisk mot logosentrismen.
Jeg mener det ikke er et spørmål om mora eller dattera: _Har Napoleon
levd_ - eller er det en irrelevant størrelse.
Det du så smått er i ferd med å gjøre, er å _tabuisere_ visse spørsmål
ut fra din desisjonistiske forståelseshorisont. Ettersom alt er et
spørsmål om perspektiv, blir alle perspektiv like gyldige. Og spørsmål
om hvorvidt nazistene drepte 6 millioner jøder blir likegyldig. Da
blir det skulte herskerteknikker å skulle etterspørre empiri. Men din
måte å etablere en "alternativ diskurs" er også en
kommunikativ
maktstrategi. Du kommer heller ikke utenom problemet gyldighet og
begrunnelse. Jeg vil hevde at ditt alternativ i denne sammenhengen ikke
bidrar til å øke forståelsen av historiske hendelser, men snarere til
å psykologisere og blåse opp betydningen av _deltakernes motiv_ . Det
kan være interessant nok, psykologisk betraktet. Jeg _later som om_
Knut Haug er interessert i å få vite mer om hva som skjedde. Hvorfor
det, hvis mannen lider av psykotiske vrangforestillinger ?
Fordi jeg oppfatter det som autoritært å ikke ta hans argumenter på
alvor, uansett hans bakgrunn for å fremme dem. Mine og hans
beveggrunner er ikke det viktigste når en diskuterer disse hendelsene.
Ja for det er hendelser - ikke bare "tegn". Også gjerninger.
Fakta.
Det synes av å til å gå tapt som irrelevant, midt i den flom av
_tolkninger_ som er for hånden.
Jeg mener det er vår plikt å forsøke å forstå så mye som mulig av
dette.
Vel er _forståelse_ noe annet enn akkumulering av empiri. Men det
hjelper på å skaffe seg litt kunnskap om sitt tema, før en gir seg
fortolkningene i vold. Og vel vitende om det ufullstendige og
uferdige ved enhver foreløpig oppsummering, er det likevel ufravikelig
å gjøre seg opp en oppfatning. Å si at Holocaust er irrelevant, det
er også å ta stilling til disse ugjerningene. Det finnes grenser for
hva vi ikke vet.
> Da har
massiv innvandring i no.general av innvandringsmotstandere;
> og og
'den ene fornufts' talsmenn, som monomant vil at verden skal
> bli
ett, og motsetter seg _innvandring_ av alternative logikker
> med
manglende ferdigheter i, evt vilje til, evt motivasjon til;
>
'forpliktende samfunnsdebatt innenfor rammen av borgerlig
>
offentlighet'
Si meg bare en gang, bent fram: Aksepterer du den logikk som hevder at
jødene selv var skyld i de overgrep de ble utsatt for? Er det
ufølsomt og monomant å spørre slik?
> Skjønner du min logikk, de slutninger jeg drar?
Jeg mener meg å ha et teoretisk inntak av hovedtrekkene i den.
Men jeg synes du drar for vidtgående slutninger av den. Les
"Den postmoderne anstalten" av Jon Hellesnes. Den gir et
meget
presist bilde av det uføre jeg mener en kan havne i ut fra en
slik posisjon - som du _kanskje_ har. Du kan rette meg hvis
du mener deg missforstått - noe som indikerer at du mener det
er noe som heter en _riktig_ forståelse.
> Toten og tabu.
(påstand: et totem reises over
et tabu. Det utrykker
> skyld.
Og glemsel. Kanskje
erkjennelse. Kanskje ikke. Kanskje
> sonoffer.
Kanskje syndebukk. Kanskje
moralsk forpliktelse. Kanskje
> frikort.)
Hvis du leser Hannah Arendts "Eichmann i Jerusalem", vil du finne
en jødisk forfatter som med stor presisjon plukker fra hverandre
et zionistisk forsøk på å modellere et moralsk frikort ut fra
nazistenes overgrep. Samtidig vil du se en forpliktelse til
sannhet og erkjennelse som er imponerende - og som setter en
standard som er verd å strebe mot.
> Hmm.. det blir endel 'om sannhet og løgn i en
_moralsk_ forstand'.
> Eller var det _utenom-moralsk_ forstand. Hvordan
det nå var.
Ja, det blir litt mer ubekvemt slik, litt mindre lekende, kanskje.
Det er ikke den enkleste løsningen.
>Ja, jeg ser hvor du vil, og den "tvangløse tvang" fra det
beste
>argument er da også hentet fra Habermas' begrepsapparat.
«die eigentümliche zwanglosen Zwang des besseren
Arguments»
Men om 'bordet binder' slik holocaust kan sees som en
logisk videreføring av moderniteten.
Innbyr ikke det til en _skepsis_ til den
rasjonaliteten som banker seg på brystet i tro på å
ha funnet 'rett
metode' for å ungå den type ulykke det selv kan leses
som en bærer av?
Blir ikke det å kurere 'likt med likt', å ønske seg
_mer_ av det samme
for å kurere den type sykdom aom kan leses som å
springe ut av det
samme?
Jeg var en 1.ste Mai i Øst-Berlin. På klassetur med folkehøgskolen.
Yadda. I 'Unter den Linden' (tror jeg det var) et
monument over at nå var det slutt, et
monument over, med en _evig_ ild, at nå var det slutt med
'nasjonalismen, militarismen og [hva det nå var]'
Utenfor soldater i hanemarsj. Æresvakter med radioutstyr i
geværkolbene.
Tror jeg. Den viteskapelige
sosialismens voktere
utgått av den Tyske Demokratisk Republikk. Det gjorde meg sint. Så
jeg ruslet oppover imot Brandenburger Tor, eller hva
det nå var. Jeg
ble passet godt på av menn med mikrofoner i
jakkeslaget. Stoppet ble
jeg også, av en liten fnuttebil med menn som hoppet
ut og bryskt la an
den tone de ville ha brukt imot sine egne. Jeg ble passet på til jeg
forlot Øst-Berlin senere på kvelden. Passkontrollen tok tid, de tok
med seg passet, og jeg regner med at de tok seg en
runde med
kopimaskinen.
Jeg vil se mappa mi.
I den type forestilling faller blindpunktene lett i
øyet. En
forestilling som _roper_ at den er en _fortsettelse_
av det den utgir
seg å være en løsning på.
Den type blikk lar seg anlegge også på annet. Med trang til å bygge
'totem over tabu', tragedie vendt til fetish,
'opplysningens
tilbakeslag i myte'.
Det å ha skaffet seg en 'gyldig metode' med alt det
innebærer av å ha
valgt vekk ubehag, renset persepsjonen for at det er
noe med metoden
(Bauman og moderniteten) som leder til de ulykker;
metoden foregir seg
å bekjempe; er et perspektiv som rammer Habermas; som
med all sin
_programmatiske_ kamp imot det onde; påstås å ha et
og annet blindpunkt.
>Settt at vi diskuterer om det finnes folk på månen. I så fall
>forplikter begge parter seg til å akseptere en empirisk
>undersøkelse hvor det argument eller "versjon av
virkeligheten"
>blir stående som finner best støtte i empirien. En annen sak
>hvis en diskuterer musikk, vil jeg tro.
Tja. Nå lette jeg etter Paul Celan. Som utav erfaringen med 'natt og
tåke' skrev et dikt Anselm Kiefer har arbeidet i
forlengelsen av. Men
fant ikke.
... Jo, der fant jeg det. (oversatt av Evy Frantzen,
Materialisten 1-2/91 til en artikkel om verdighet i
forlengelse av
leiren, andre har gjort en bedre jobb med Celan)
I den sorte fuglen Auschwitz
Utdrag fra Dødsfuge av Paul Celan.
Morgenens svarte melk vi drikker den om kvelden
vi
drikker den om dagen og vi drikker den om natten
vi drikker og drikker
vi
graver en grav i luften der ligger man ikke trangt
En
mann bor i huset han leker med slangene han skriver
han skriver
når det mørkner til Tyskland ditt gyldne hår Margarete
han skriver
og trer foran huset og stjernene glitrer han plystrer på
sine hunder
han
plystrer fram sine jøder lar grave en grav i jorden
--------
Han
befaler spill døden søtere døden er en mester fra Tyskland
Han befaler stryk fiolinbuen mørkere så stiger dere
som røyk til værs
da får
dere en grav i skyene der ligger man ikke trangt
Morgenens svarte melk vi drikker deg om kvelden
vi
drikker deg om dagen døden er en mester fra Tyskland
vi
drikker deg kveld og morgen vi drikker og drikker
døden
er en mester fra Tyskland og hans øye er blått
Sitat slutt
Er det et gyldig argument ifra en som overlevde
leiren til leiren fikk
rett til slutt?
(For leiren har det med å få rett til slutt, vold har
argumentativ tyngde, om ikke ville ikke argumentet ha
blitt brukt,
tror jeg.)
Diskuterer vi da musikk? Ja. Dødsfuge. Dikt og
forbannet løgn.
Er det et gyldig argument?
Som sagt, jeg lette etter Paul Celan. Men jeg lette snublet jeg over
'Materialisten 1-2/92', som framviste noen artikler
på rad.
Hvordan
var Holocaust mulig? (av Arne Johan
Vetlesen med vekt på
Bauman,
litt Hannah Arendt, Levinas, osv..)
Erfaringen
med min befatning med psykiatri og lobotomering av meg.
(av Mary
Lehne. 'jeg var blitt lobotomert bare
19 år gammel.
[...]
Protesterte jeg, var jeg "syk" [...]
(osv. Minner
meg på at imorgen, lørdag 28 November 1998 skal
'Henriette Sinding Aasen presentere[r] et ideologisk
og rettslig
forsvar for pasienters rett til individuell
selvbestemmelse ved
medisinsk behandling. [...] Bakgunnen for emnet [juridisk doktorgrad]
er det hun kaller helsevesenet tradisjon: En forutsetning om at den
«normale», forstandige og medgjørlige pasient ikke
stiller
spørsmålstegn ved legens anbefalinger' Iflg dagens
aftenpost.)
Og fortsetter å ramse artikler:
"Gale" taler selv (Av Joar Tranøy, mest kjent for forskning
rundt
norsk
Lobotomi, Fritt ord pris, her om Amerikansk
'frigjøringsbevegelse av psykiatriens ofre i USA'
For så å komme fram til:
Blindflekker i Habermas' kommunikasjonsteori (Av Espen Schaanning
'«Veien
til helvete er brolagt med gode intensjoner»)
'Habermas
er nemlig for det gode. [...]
Andre
påstander derimot settes dogmatisk. Det
gjelder først og
fremst
påstanden om at det er fornuften som kommer til ordet i
«ekte»
diskurser.
Den som
vil betvile dette har to utveier. Det
første er å
argumentere for at Habermas tar feil.
[...]
Den andre
utveien er å vise at Habermas tar feil.
Men man måtte
gjøre det
med _andre_ _midler_ enn den type språklig kommunikasjon
som
Habermas plederer for. Man kunne lese
dikt eller tale i
metaforer
og bilder; man kunne vise fram tegninger og malerier;
man kunne
hyle og skrike og vise fram blødende sår og døende barn
osv. Man kunne med andre ord forsøke å kritisere
Habermas
«utenfra». Men slaget er i
såfall tapt på forhånd. Habermasj har
eksludert
slik tale i utgangspunktet. Det er
eksempelvis
ingenting
som setter han sinn mer i kok, enn Heideggers dikteriske
senfilosofi. Den er ikke
intersubjektiv tilgjengelig og
diskursivt
innløbar, og kan følgelig med rette betegnes som tøv.
Man
skjønner: Habermas kommunikasjonsteori
er på dette punktet
tett som
en potte. All kritikk av forutsetningene
er eksludert på
forhånd.
Sitat slutt.
[...]
Protesterte jeg, var jeg "syk" [...]
Om du ser hvor jeg vil.
Settt at vi diskuterer om
det finnes folk på månen. I så fall
forplikter begge parter
seg til å akseptere en empirisk
undersøkelse hvor det
argument eller "versjon av virkeligheten"
blir stående som finner
best støtte i empirien. En annen sak
hvis en diskuterer
musikk, vil jeg tro.
Skrev du.
Og den som protesterer imot «die eigentümliche zwanglosen
Zwang des
besseren Arguments» som ligger i kravet: 'I så fall forplikter begge
parter seg til å akseptere' osv..
Er da bare?
Moden for krematoriet? I Artikkelen nevnt over om 'Holocaust'
(Vetlesen) pirker litt borti at en 'frakobling fra
psykologisk
disposisjon, fra naturlig-spontan innlevelse i andres
situasjon, [...]
var intet mindre enn en overmåte viktig _betingelse_
for at
jødeutryddelsen skulle kunne gjenomføres.'
'døden er en mester fra Tyskland og hans øye er
blått'
Apropos 'Heideggers dikteriske senfilosofi'. Var han satt i spill av
kjæresten med det 'svarte håret', Hannah Arendt? Kanskje ikke. Med
'den konklusjonen at Eichmann "kun var
tankeløs", glemte hun å vurdere
den mulighet at hans svikt var av en emosjonell til
forskjell fra en
kognitiv art'(Vetlesen) .
Men. Hvordan blir det da med type krav som:
forplikter begge parter seg til å akseptere en empirisk
undersøkelse hvor det argument eller "versjon av
virkeligheten"
blir
stående som finner best støtte i empirien.
om f.eks rasehygiene gjøres til god latin og
gjeldende rasjonalitet.
Den som da f.eks ikke ønsker å bidra til å bygge
krematiorier, er vel
da 'bare syk'.
>> Det 'vi' som snakker
>> i den forestillingen er på ingen måte fritt for herredømme
eller
>> arroganse. Det 'vi' forutsetter sitt publikum.
Det er riktig, ingen kommer
utenom begrepet autoritet, sannhet.
Hva med autoritær sannhet?
>Også de som argumenterer logosentrisk mot logosentrismen.
>Jeg mener det ikke er et spørsmål om mora eller dattera: _Har >Napoleon levd_ - eller er det en irrelevant størrelse.
Og om han har levd, hva beviser beviset. 6 millioner døde jøder er en
_abstrakt_ størrelse. Hva som lar seg utlede av den typen _abstrakt_
ufattelighet tror jeg har endel å gjøre med hvilket
blikk, hvilken
persepsjon, hvilket språk, hvilken logikk; som
anvendes for å begripe
det _abstrakte_ begrepet.
Og da kan 'den ene fornuft' minne stygt om den 'rene
fornuft' som
iscenesatte tragedien. 'døden er en mester fra Tyskland og hans øye
er blått'.
>Det du så smått er i ferd med å gjøre, er å _tabuisere_ visse
spørsmål
>ut fra din desisjonistiske forståelseshorisont. Ettersom alt er et
>spørsmål om perspektiv, blir alle perspektiv like gyldige. Og
spørsmål
>om hvorvidt nazistene drepte 6 millioner jøder blir likegyldig. Da
Med en tysk, og europeisk selvforståelse etter krigen
bygd som et
monument over det ufattelige, eller var det grisefarm
over
utrydelsesleiren, slik sigøynerne har opplevd; åpner
også for
nødvendigheten av å spørre om dette er en
konstruksjon som et 'totem
over tabu'.
Som en glemsel _og_ forlengelse.
Det å påberope en
diskurs universalitet klinger i mine ører som et
ekko, som en ekkel
reprise av den forestillingen det foregir å utgjøre
et bolverk imot.
Det var ikke 'de' som drepte 6 millioner jøder. Og et tislvarende
antall annet som ble erklært 'sykt'. Det var det 'vi' som gjorde. Og
da ikke et 'vi' knyttet opp til etnisk eller nasjonal
tilhørighet, men
et 'vi' forstått som modernitet, logikk,
rasjonalitet, osv..
som sagt:
[...] da kan 'den ene fornuft' minne stygt om den 'rene
fornuft' som iscenesatte tragedien. 'døden er en mester fra Tyskland
og hans øye er blått'.
Det mener jeg _roper_ på refleksjon rundt hvilke
erfaringer som er
gyldige og ikke, hvilke argumenter som skal tillegges
vekt og ikke; og
da kan det bli litt vel enkelt å ville forby type
'Zundel' eller
begrense det tenkbare til et krav om _en_
'kommunikativ fornuft', om
det er å henvise samtalen til et rom blindt for sitt
eget barbari.
>blir det skulte herskerteknikker å skulle etterspørre empiri. Men
din
>måte å etablere en "alternativ diskurs" er også en
kommunikativ
>maktstrategi. Du kommer heller ikke utenom problemet gyldighet og
>begrunnelse. Jeg vil hevde at ditt alternativ i denne sammenhengen
ikke
>bidrar til å øke forståelsen av historiske hendelser, men snarere
til
>å psykologisere og blåse opp betydningen av _deltakernes motiv_ .
Det
>kan være interessant nok, psykologisk betraktet. Jeg _later som om_
>Knut Haug er interessert i å få vite mer om hva som skjedde.
Hvorfor
>det, hvis mannen lider av psykotiske vrangforestillinger ?
Hvordan du møter ham vil jeg tro har å gjøre med
hvilket blikk du
anlegger på ham.
Om det å etablere dine egne rammer i møtet med hans
fornuft er gjort ifra en forventning om at han skal
'ta til vett', så
vil jeg tro det innebærer en tiltro til din egen
fornuft, og
fornuftsform, i den tro at den skal la seg gjøre
'intersubjektiv'
igjennom kommunikasjonsakten.
Men om det er gjort utifra noe programmatisk type
Habermas. Så
skinner glansen av 'de gode hjelperne' igjennom, hva
er det som er så
'ekte' i monologer som ikler seg dialogens form, slik
misjonærer har
gjort i uminnelige tider?
Hvilket blikk ligger forut, hvilken form for
menneskesyn ligger i
'misjonærblikket'.
>Fordi jeg oppfatter det som autoritært å ikke ta hans argumenter på
>alvor,
>uansett hans bakgrunn for å fremme dem. Mine og hans bevegrunner er
>ikke det viktigste når en diskuterer disse hendelsene.
Ikke det viktigste, men handling uten motiv, framstår
som meningsløs.
Og jeg liker å se etter '_hvem_ taler i talen',
framfor å tro blindt
på 'ren fornuft' uten underliggende rasjonalitet.
>Ja for det er hendelser - ikke bare "tegn". Også
gjerninger. Fakta.
>Det synes av å til å gå tapt som irrelevant, midt i den flom av
>_tolkninger_ som er for hånden.
Fakta er meingsløse uten tolkninger. 6 millioner døde jøder er et
_abstrakt_ begrep uten at det gies mening ved å
settes i noen form for
sammenheng.
Uten tolkninger og sammenheng, uten grep å henge det på, det er ikke noe
som stopper en 'cut'n'paste' av den historien, det
blir en _abstrakt_ historie.
>Jeg mener det er vår plikt å forsøke å forstå så mye som mulig av
dette.
>Vel er _forstsåelse_ noe annet enn akkumulering av empiri. Men det
>hjelper på å skaffe seg litt kunnskap om sitt tema, før en gir seg
>fortolkningene i vold. Og vel vitende om det ufullstendige og
Kunnskap er _allerede_ fortolkning.
>uferdige ved enhver foreløpig oppsummering, er det likevel
ufravikelig
>å gjøre seg opp en oppfatning. Å si at Holocaust er irrelevant, det
>er også å ta stilling til disse ugjerningene. Det finnes grenser
for
>hva vi ikke vet.
Intet er _ufravikelig_. Som en del av den moderne tragedien, den
'rene fornuft' makter å tolke ut som irrelvant store
deler av hva som
lar seg erfare; erklære det som fornuften fremmed; og
da blir 6
millioner døde jøder (og tilsvarende antall andre)
ikke bare umulige
mord; de blir mulige, sannsynlige.
>Si meg bare en gang, bent fram: Aksepterer du den logikk som hevder at
>jødene selv var skyld i de overgrep de ble utsatt for? Er det
>ufølsomt og monomant å spørre slik?
Her har du intet annet valg enn å bli eksplisitt, er
det hva du ønsker
å formulere?
Marianne Gullestad har idag (27.11.98) en kronikk i
Aftenposten
(http://www.aftenposten.no/bakgr/981127/kronikk.htm
blir det da..)
'Om å være trygg på sitt eget' hvor hun argumenterer
at en 'fremmed'
ser ut til å bli møtt med '1) Samtalepartneren
opererer med gjensidig
utelukkende og polariserte kategorier, _enten_ norsk
_eller_
pakistansk, og 2) Mah-Rukh Alis krav om å være norsk
blir ikke
bekreftet.'
En grei kronikk.
'De som ikke er med meg, er mot meg'.
Som
produksjon av 'det egne' som noe annet enn 'det
andre' er projeksjon
et greit grep, den type bilder av 'de andre' sier som
oftes mest om
den som påstår.
Ja, du er ufølsom og monoman, om du ønsker den
identiteten bekreftet,
noe du nesten ber om i spørsmålet.
>> Skjønner du min logikk, de slutninger jeg drar?
>Jeg mener meg å ha et teoretisk inntak av hovedtrekkene i den.
>Men jeg synes du drar for vidtgående slutninger av den. Les