Berner Larsens politiske gangsyn.

Rasisten Berner Larsen spiller med sordin i sitt tilsvar til meg. Jeg akter ikke å være like høflig. Det er ikke annet en reinspikka rasisme å gjøre alle norske muslimer kollektivt ansvarlige kriminelle handlinger. Når Larsen oppfatter antirasisme-demonastrasjoner som forsvar for «svartbanders herjinger» og voldtekter, vitner det om en rasistisk tenkemåte. Det burde ikke være vanskeligere å skille mellom kriminelle muslimer / andre muslimske innvandrere, enn det er å skille mellom norske skinheads som banker opp innvandrere / hvite nordmenn generelt. Larsens generalisering overfor muslimske innvandrere er like absurd som å hevde at vi må stenge grensene mot Tyskland for å unngå nazisme.

«Muslimsk kultur» er ikke noe entydig begrep, «norske muslimer» er det enda mindre. Kulturbakgrunn er ikke «artsegenskaper» på linje med hårfarve og kroppsbygning. Kultur er noe man blir oppdratt til, født inn i. Men også noe man bekrefter eller avviser. Selv er jeg er født inn i en protestantisk kultur, nærmere bestemt en lavkirkelig utgave med flere likhetstrekk til troende muslimske innvandrere enn til liberale høyrefolk fra Oslo vest. Men de færreste forblir upåvirket av sine omgivelser. De fleste fra min foreldregenerasjon har beveget seg lysår fra sin barndoms

kulturbakgrunn, og for de fleste på min alder er den mer eksotisk enn jevnaldrende innvandreres vestlig pregede horisont. Hva det vil si å være norsk er et omskiftelig fenomen. Det som var mange 68-eres klare oppfattelse av verdens beskaffenhet er forandret til det ugjenkjennelige i løpet av 10 år. I følge en stor engelsk undersøkelse er det bare en liten minoritet av de islamske 2. generasjons innvandrerne som oppfattet seg selv som troende muslimer. At en elite av fanatiske muslimer har tatt patent på å representere norske innvandrere er dobbelt uheldig. Mange på venstresiden har kjøpt deres retorikk, venstresiden har tradisjon for å la enkelte folk være representert ved sine ledere. Man har unnskyldt overgrep mot kvinner der religionen fungerer som herskerteknikk, men gjør det ikke overfor kristne varianter av fenomenet. Men det finnes mange måter å være muslim på, f.eks. er det mange muslimske land med «to kjønnede» skoleklasser og offentlige bad hvor man bader sammen. Synet på voldtekt er like entydig negativt som i vårt land. At noen mannlige religiøse ledere ønsker å fastholde et maktmonopol med en religiøs glasur er verken nytt eller akseptabelt, uansett religion. Det er ingen grunn til at man av pietet for andres kultur skal akseptere en urett mange muslimske kvinner sloss mot. Det er paradoksalt at ideen om forskjellige kulturer, som startet som en reaksjon mot vestlig dominans, mer enn noe annet har bidratt til å gi folk som Berner Larsen vann på mølla i deres renhetstenkning.

Tidligere trodde jeg i min naivitet at alle norske motstandsfolk hadde reflektert litt omkring den nazistiske ideologi. I Tyskland har den historiske bevissthet vært fokusert på spørsmål som innbefatter nazismens ideologiske forutsetninger, det sted alle politiske bevegelser starter. Ikke så hertillands. Her holder det lenge med et kort sverige-opphold som fikenblad mot ideologisk slektsgranskning.

Ikke skjønner jeg hvordan Larsen, som gjerne beskylder andre for manglende demokratisk sinnelag, våger å tale på vegne av hele folket, mot alle politiske partier unntatt FrP og Stopp Innvandringen. Ni av ti nordmenn lar seg ikke lure av Hagens appell til frykt og egoisme. Til slutt utfordrer Larsen meg ved å hevde at det er lett å sitte i «den vakre bygda Steigen» og være mot rasisme, ettersom vi ikke er blitt påtvunget 100 muslimer med moske og egne skoler. I parentes bemerket; den vakre bygda Steigen er blitt velsignet med en tannlege og barnehageassistent som har bidratt mer til anti-rasisme enn hundre avisinnlegg. De truer ikke med å banke opp folk med avikende synspunkter, slik mange av de ivrigste norskingene gjør. Det finnes mange bygder langs kysten med et stort innslag av innvandrere. Det fellesskap jeg ser for meg innbefatter integrering i langt større grad enn det som har vært tilfelle ved norsk innvandringspolitikk. Vil noen bygge moskeer får de operere på samme måte som andre norske sekter, vil de flytte hit bør de gå på samme skole og lære seg språket. Språkopplæring bør være obligatorisk og ikke valgfritt, som i dag. Problemet er bl.a. dette at innvandrere blir møtt med såvidt mye skepsis og slik diskriminering på arbeidsmarkedet at det bidrar til ghettoisering og gjensidig mistenksomhet. Mange gir opp å bli norske borgere, de får jo ikke lov. Kulturforskjeller er viktige, men ikke uoverstigelige, vårt felles repertoar av menneskelige erfaringer er ganske stort. Selv føler jeg større kulturellt felleskap med mange innvandrere på min egen alder enn gode nordmenn av Berner Larsens støpning. Uansett er reaksjonene på å bli utestengt er ganske like, og negative, enten man er kriminell muslimsk innvandrer eller «arisk» arbeidsløs ungdom med klar oppfatning av ondets rot. Hva vi gjør med disse samfunnsproblemene har FrP ingen fornuftige svar på, de har ikke en gang skjønt spørsmålet.

Ivar Bakke