Til spott og spe.

Jeg pleier å følge med i innvandrer-debatten i ymse fora. Det gjør meg hjemmekjent innenfor sportsgrenen opptårning av fordommer og generaliseringer ut fra enkelttilfeller. Forakt overfor grupper en har minimal erfaring med er dessverre nokså alminnelig i alle lag av folket, noe en fikk demonstrert ettertrykkelig under EU-debatten. Men aldri har jeg sett maken til fordomsfull, flåsete, sexistisk smilende arroganse overfor bønder, som i artikkelen «Til odel og einsemd» av Marit Beudz. I følge hennes analyse ligger mye av årsaken til sviktende bondekone-rekruttering hos de mange håpløse bondesønnene, som «er fullstendig analfabet når det gjeld damer».

Nå vil jeg ikke påstå at artikkelforfatteren legger for dagen noen stor sosiologisk musikalitet i sitt «kvikk-og-morsom»-innlegg . Verken i analyse eller pedagogisk tilnærming overfor målgruppa; de sidrumpa bøndene. Som ikke er oppdatert på hva som en bør ha på nattbordet av trendy lesestoff, hva slags astrologisk kitsch en skal ha trodd på det siste kvartalet, Klassekampens siste linjeskifte, Raud Ungdom og cruise i Karibien o.a. «Solidaritet Light» -reiser som vitner om god smak og avstand til vulgær masseturisme. Dessuten hjelper det med økofilosofi og sosialantropologi.

Ja, jeg ser det faktisk plutselig for meg, i all sin barokke komikk: Artikkelforfatteren på sosialantropologisk safari blant «de ville innfødte» i bygdenorge. Det er slutt på antropologers måling av pannevinkler, forslag om kastrering av «dårlige arvebærere» o.l. ukorrekt opptreden fra i går. Nå er det fram med notatblokka, fremstilling av Webers «idealtype»; den typiske ugifte bonde. Han minner til forveksling om de urbane fordommer som pleies i publikasjoner som «F.eks»,«Morgenbladet» og «Dagens Næringsliv». Og så er det jo journalistisk tilrettelagt og spøkefullt, da vet du. På samme måte som man «bare spøkte» om kvinners manglende forstand på bilkjøring, økonomi, politikk etc. for få år tilbake. En bør jo helst ta det sporty ?

Eller kanskje nettopp ikke. Kanskje en bør ta det for hva det er ; grove fordommer, laget av samme stoff som den plumpeste rasisme. For øyeblikket politisk korrekt. «Men det er ikkje nok å lukte godt, så lenge hovudet ikkje inneheld anna enn gyllenvér, mjølkekvotar, NEI til EU (og hovudargumentet er at svartmuska italienarar ikkje skal kome her å bestemme over meg og mitt)»

Hvem er denne bonden, hva heter han ? Jeg har bare møtt ham i urbane publikasjoners skrekkvisjoner om bygdenorge. Var hovedbegrunnelsen for EU-motstanden fremmedfrykt ? Har artikkelforfatteren lest det grundige statistiske materialet som ble lagt fram om dette tema etter avstemningen ? Macht nichts, det går hjem uansett, bare spør Turid Birkeland og Thorbjørn Jagland, denne stigmatiserende holdningen - som heldigvis aldri hadde blitt tålt overfor innvandrere - den er blitt «salongfähig» i dannede kretser.

I en tid hvor det føres rettssaker mot folk som har kalt polititjenestemenn for «jævla bonde» og hvor vi har en statsminister som hevder at Senterpartiet frykter ham fordi han «vet for mye om bøndene» , kunne en jo agere intellektuell og etterprøve hvor stor forskjellen faktisk er i kunnskapsnivå mellom en bondejævel uten formell utdannelse og en Spiegel-lesende artikkelforfatter .Men jeg gidder ikke fremlegge mine påstått sære interesser og dannede preferanser for å nyansere det fiendebildet som hersker. Jeg nekter å overta bevisbyrden. De kan jo forsvare det, de som tror på dette fordomsfulle våset.

Situert er vi alle, født inn i en lokal sammenheng, erfarings- og forståelseshorisont. Vi betrakter verden fra vårt ståsted. Marit Bendz oppfordring til å lære mer om verden rundt seg tiltredes herved. Men skillet mellom de som murer seg inne i sitt verdensbilde, og de som overskrider det, lar seg så visst ikke fiksere på en A4 side i Norsk Landbruk.

Ivar Bakke