Innsikt i nødvendighet.

Ottar Brox: "Dit vi ikke vil"

Exil Forlag

Ottar Brox har skrevet enda en bok, og det finnes gode grunner for å spandere tid og spalteplass. Om du så har fått stygga til alt som minner om debatt-bøker kan denne anbefales som ren litterær opplevelse. Selv om det er uvanlig å tillegge det aspektet stor betydning, vil jeg fremheve den språklige form Brox ikler sine tanker. Leseropplevelsen bringer assosiasjonene i retning av den Gode Læreren. Som makter å fange tilhørernes oppmerksomhet ved å gjøre et spørsmål levende, som utvikler et resonnement sammen med tilhøreren som det er spennende å forfølge. Som igjen utløser nye spørsmål og tørst etter kunnskap og svar. Derfor blir et kort innholdsreferat av konklusjonene lite dekkende. Men jeg får prøve: Er det noen vits i å mase om kollektiv politisk handling, nå som alle utopier er døde ? Hva skulle motivere oss, nå som både muligheten og ønskeligheten av å planlegge Det Gode Samfunn er kommet slik i vanry?

Hvis en blar tilbake i artikkelsamlingen "Politikk" fra 1972, vil en se at Brox alltid har definert sin politiske aktivitet "negativt": Folk skal ikke bli fortalt hva deres håp og drømmer skal være, men hvilke krefter som hindrer dem å realisere sine egne ulike versjoner av det gode liv. Teknokratiet og pengemakta legger premisser som frarøver folk reelle valgmuligheter, de forteller oss hvor vi skal bo, hva vi må satse på. De fører oss "dit vi ikke vil". Ut fra sin grunnfestede demokratiske ståsted har Brox i 30 år har spilt på samme tema med variasjoner, og gjennom vekslende konjunkturer pekt på kapitalismen og samfunnsplanleggernes fremmedgjørende rolle. Noen virker bare monomane og ensidige av å jobbe innenfor samme felt gjennom år, andre blir erfarne mestere .

Det dagsaktuelle ved boka ligger i to ting: Betydningen av Utopienes sammenbrudd for kollektivt politisk engasjement, og de dramatiske endringer som en fremskriving av dagens utvikling vil medføre på feltene massearbeidsløshet og økologisk kollaps. Brox beklager ikke dagens manglende visjon om Det Gode Samfunn. Han betviler den gjengse fornuft i å velge et mål og deretter de nødvendige midler. Et demokrati kan ikke styres som en bedrift. En SV'er som er imot samfunnsstyring ? Ja og nei. Heller enn å styre mot et idealsamfunn ingen kan bli enige om hvordan ser ut, bør vi sette inn vår energi på å unngå tilstander vi kjenner til og langt på vei kan enes om å unngå. På dette området har vi til langt sikrere viten enn om Utopia. Det er i vår kollektive interesse å unngå massearbeidsløshet og økologisk sammenbrudd. Og det er mulig hvis vi begynner med relativt små skritt i dag. Brox frykter både fatalismen og panikken. "For den som mener at drastiske endringer er nødvendig for å få skikk på verden, økologisk og fordelingsmessig, og som samtidig har lært av historien at politisk immune regjeringer fører oss rett i avgrunnen, må dette være et tankekors."

Brox hevder, i likhet med G.H.von Wright, at katastrofer ikke er en naturnødvendighet. At å skape en kollektiv bevissthet om konsekvensene av dagens utvikling er en nødvendighet for å gjennomføre de endringer som skal til for å unngå en katastrofe. Disse forandringene behøver ikke nødvendigvis være så dramatiske, og vil kunne motiveres av en god porsjon egeninteresse. "Det er her vi gammeldagse, optimistiske, naive og moderne folkeopplysningsfolk mener at planlegging må komme inn." Det vil si å klarlegge sammenhenger og "lokalisere muligheter for å endre prosesser vi ikke kan leve med resultatene av". Verken mer eller mindre.

Denne forsiktige optimismen har som nødvendig premiss at folk som vet hva som fører til det onde er villig til å gjøre sitt for å unngå det. Da må de også vite at det finnes alternativer til dagens politikk. I den Marxistiske og Liberalistiske tradisjon handler folk ut fra egeninteresse. Jeg har mine tvil om det. Men vi får handle som om folk vil seg selv vel, og at sannheten skal gjøre oss fri. De rettferdige sosiale krav som gav arbeiderbevegelsen vind i seglene gjaldt et flertalls interesser, mot en privilegert minoritet. På kort sikt vil en mer rettferdig politikk i dag ramme flertallets interesser. Jeg tror dessverre at en tilfreds majoritet kan avfinne seg med tanken på atskillig urett som rammer andre. "Det er vår kollektive evne til å lukke øynene for konsekvensene av våre handlinger som fører oss ad undas"- sier Brox. Denne boka må vel være en passende gave til "han som har alt". Det er ganske mange av oss.

Ivar Bakke