Det gjenstridige Landet.

Nordnorsk Kulturhistorie Bind 1-2 Gyldendal.

Det er vanskelig å skrive om Nord-Norge. Vi er jo så spesielle. En ting er å komme fra distriktene, det kan jo ikke folk noe for. Men å fortsette å bo der ?

To tykke bind med tekst og bilder kan kanskje bidra til å skyve den aggressive uvitenhet et lite skritt tilbake, åpne for dialog mellom søringer og særinger. Mye plass er viet hvordan nordlendinger blir sett på i dagens Norge, og hvordan egen selvforståelse blir formet av storsamfunnet.

Å ta høyde for det spesielle ved egen bakgrunn er noe alle innflyttere må, en selvsagt øvelse for alle som skal inn i det gode selskap og lære seg kodene. Men det er mulig å leve et helt liv uten å lære en annen virkelighet å kjenne enn Oslo. Da kan en lett komme til å tro at dette er Virkeligheten, med de fatale følger det får for de styrte. Det er ikke bare Carl I. Hagen som demonstrerer monumental uvitenhet om en landsdel han har innflytelse over. Verre er det når fordommene står på lederplass i regjeringsorganet. Men det er visst ingen skam å være uvitende om Nord-Norge.

Hvis disse bøkene blir lest, med sin blanding av akademisk faktaformidling og person-portretter, skulle mye være oppnådd for å bidra til forståelse og integrasjon i vårt land. Her er utvilsomt mye bra stoff. Om næringsstruktur, livsforhold, mentalitet, kultur. Boka forklarer utleverende sitater fra dannede "søringa" opp gjennom århundrene. Forklarer ut fra det spesielle og sære ved deres perspektiv, holdt opp mot de alternativer allmuens virkelighet tilbød. Selv om lojaliteten ligger hos en allmue som sjelden er blitt forstått, er det ikke tale om en kritikkløs omfavnelse. Her skrives om konflikter mellom samer, kvener og nordmenn. Ikke bare om statlig styrt fornorsking og latterlige antropologer med sosialdarwinistisk tankegods. Like ille var hakkingen fra dem som stod nest nederst på rangstigen. I det hele er ambivalensen overfor egen bakgrunn godt skildret. Det moderne Nord-Norge, hvor fastboende bygdefolk storøyd er vitne til at den lokale elite sammen med tilreisende størrelser opphøyer gårsdagens livsformer til noe stort og ugjenkjennelig, før de reiser tilbake til smulere farvann.

"Men du har evner, du som kom fram, du veit det så vel, det er inga skam - å bøye seg djupt for dørstokk og tram. I fjorten daer om sammarn." - sa Alf Prøysen.

Identitets-produksjon og leting etter røtter er moderne krise-fenomen, en følge av å ha mistet en kontinuitet og sammenheng som tidligere ble overlevert i lokalmiljøet. Men disse bøkene er godt lesbare for flere enn utflytta nordlendinger som endelig har lært å "snakke reint" og som plutselig skal være stolte av det de tidligere måtte skjule. Nå er det jo blitt sånn stas å være nordfra, vi er jo så inn i det rødgrønne artige og friske i kjeften. Det er like flott å stamme fra en fiskerbonde nordfra, som det er tåpelig å være det i dag. For oss gjenværende er det greit å kunne lese instruktivt om de netto-overføringer som landsdelen bidrar med til et lykkelig uvitende Sør-Norge. Boka inneholder interessante scenarier for framtidens utvikling også. Det tør ha en allmen interesse for alle som ønsker å "få fart på Norge" å lære om "mangesyssel-økonomien". Om evnen til å inkorporere moderne teknologi og nye næringsveier uten å avvikle alt annet.Om den fleksibilitet og seighet dette systemet har i forhold til spesialisert stordrift. Dessverre er økonomisk ekspertise i stor grad vindskjev i forhold til slike fakta, på grunn av sin bakgrunn. Vi får lokke med at selv Roy Jacobsen har spadd fram noen nålevende nordlendinger som er verdig respekt.

Av kritiske merknader er det å si at stoffet er dårlig disponert. Tema-inndeling burde vært strengere og mer oversiktlig, overlappingene luket ut. En risikerer praktbokens skjebne; en blar på måfå og kikker på bildene. Men ellers er bøkene et viktig bidrag til den selvrespekt og identitet som gjør en åpen for deltagelse i andre og større fellesskap.

Ivar Bakke