Pedagogisk vellykket.

Inga Bostad og Hilde Bondevik: Tenkepauser

Akribe Forlag

Det kan godt være at en og annen fagfilosof vil synes at det går litt fort i svingene.

En anmelder burde kanskje pirket borti et par diskutable forenklinger og upresise formuleringer. Som interessert amatør er jeg hjertelig inkompetent til å vurdere

den fagfilosofiske gehalten i dette arbeidet, som gjennom knappe 150 sider skal

gi et meningsfullt bilde av hele filosofihistorien.

Men det jeg muligens kan bedømme vel så godt som en fagfilosof, er i hvilken grad

disse tekstene virker åpnende, tar oss med, og gir oss lyst til å bli bedre kjent noen

av de filosofene som vi blir presentert for. Som overskriften antyder, har forfatterne maktet å gi en eggende og aktuell presentasjon av filosofi. Med det forbehold at fremmedord en har lært seg ikke lenger virker fremmede, vil jeg tro at boka er en overkommelig utfordring for de som velger filosofi som valgfag i videregående skole. Eller for deg, voksne leser.

Presentasjonene er naturligvis ufullstendige, forenklende og preget av forfatternes

holdninger. Det er uunngåelig. F.eks er det for forfatterne ”viktig å skille mellom Marx’

egne tanker og hvordan enkelte stater og makthavere har ”brukt” ham.” Vel. Mange,

bl.a. filosofen André Glucksmann, har påpekt nettopp den ubrytelige logikken mellom teori og praksis på dette området – uten at Marxs kritikk av kapitalismen derved skal avskrives.

Den en kranglevoren, problemorientert leser vil savne, er en sterkere betoning av i hvilken grad filosofene forholder seg til hverandres tekster. Som utgangspunkt for nedrivende kritikk eller utfyllende påbygg. Noe av det som gjør filosofihistorie meningsfullt, er denne ”evige” samtalen mellom filosofer, med hyppige referanser til andre tenkere. I denne boka framstår tenkerne nokså løsrevet fra sin idéhistoriske sammenheng. Men det er kanskje en nødvendig forenkling.

Et interessant kapittel er viet nyere feminisme – ”forskjellsfeminisme”. Kan det være slik at vestlige kvinner og kinesere og indianere har en helt annen måte å forstå verden på enn vestlige hvite menn. Kanskje det vi betrakter som objektiv, allmenngyldig kunnskap ikke er så allmenngyldig likevel, vestlig og mannlig som den er. Forfatterne viker i alle fall ikke tilbake for allmenngyldige uttalelser formulert som retoriske spørsmål. En kunne kanskje ventet en større kritisk beredskap på filosofiens vegne, stillet overfor en biologisk ideologi som gjør logisk - argumentativ fornuft overflødig ved å klistre på skjellsordene ”vestlig, mannlig”. Dette kan også leses som eksempler på ”et kjønnsvridd språk”, preget som det er av at forfatterne har en vestlig, hvit, feminist-bakgrunn. Hvor kritisk det er overfor herskende tanker, kan diskuteres.

Jeg vil i alle fall nokså ukritisk hilse boka velkommen, mange vil kunne bli interessert

i filosofi gjennom dette første møtet. Forfatternes evne til å formidle og aktualisere er stor. Boka er et bidrag til å skape en allmenndannelse som ellers er dypt å savne i vårt land.

Ivar Bakke