Peter Normann Waage: Hva feiler det Norge ?

Essays

Peter Normann Waage er en tidligere outsider som nå er blitt en velrespektert autoritet. Sånn kan det gå. Hans essay-samling starter med et friskt angrep på den norske væremåten, på -idretts- og kampanje-Norge. For alle oss som oppfatter dagens sunnhetskultus som en smule hysterisk og usunn, klinger Waages åpningsakkord godt. Morsom ensidighet kan være bedre enn balansert likegyldighet. Den humørløse dumhet som blir angrepet er minst like "overdrevet" som Waages polemikk. Men ellers fremstår Waage som en såre fornuftig mann. Det er nesten rent for mye av en god ting. Essayene er så balanserte, vennligsinnede og saklige at en av og til lurer på om mannen har en egen oppfatning. For selv om en blir imponert over kunnskapsmengden kan en noen steder savne et mer ordnende perspektiv, en klo.

"Den flerkulturelle utfordring" , et essay om innvandrere og kulturkonflikter, er i alle fall klar på følgende punkt: "Personligheten er ikke del av nasjonaliteten eller kulturen. Det er omvendt (...)Det er ikke "kulturen" som har krav på beskyttelse, men de individer som lever i den. Den enkelte skal vernes mot overgrep, også om det skjer i den egne kulturens navn - og mot å bli behandlet som eksemplarer av en eller annen eksotisk art."

Økt konformitetspress fra storsamfunnet bidrar til gettoisering og jakt etter egen identitet. Waage mener full integrering er utopisk. Vi har alltid hatt flere kulturer i vårt land; borgerlig bykultur/ bedehus-landsbygd, for å nevne et eksempel. Han tror på "den gode getto". Det sosiale nettverk som sluser inn til storsamfunnets få, men universelle forpliktelser og rettigheter, hvor bl.a. individets rettigheter står over familiens. Temaer som språkopplæring og yrkesdeltagelse blir ikke berørt i hans diskurs om integrering av innvandrere.

Hoveddelen av boka er viet forfatterens spesiale: Russland. Her er det lesefrukter og fortettet kunnskap i bøtter og spann. Men også et perspektiv hvor mye av russisk historie forklares ut fra russisk mentalitet og kultur. Waage balanserer på kanten av en "folkekarakter"-tenkning som stigmatiserer mer enn den bidrar til forståelse. Han legger seg tett opp til den ideologi som har preget historieskrivning og debatt gjennom tiår: Russernes lidelser under despotiet er en følge av deres spesielle mentalitet og kulturelle egenart. Et slikt perspektiv skygger for det faktum at selv om Marxistene har mislyktes i det meste, så har de vært usedvanlig dyktige til å ta og holde på makten. Der er marxismens brutalitet på høyde med en annen europeisk ide - fascismen - som trolig fortsatt hadde vært vår Europeiske statsform uten hjelpen fra USA og - nettopp - Russland. Om så hadde skjedd kunne kanskje russiske antropologer forklart sine lesere at Europeisk kultur alltid har vært preget av voldelige eksesser, bortsett fra et par hederlige unntak, og at man må forstå de innfødte på deres egne premisser... Om Waage føler seg karikert her, bør han justere sin uttrykksform.

Etter EU-striden er det befriende å lese en edruelig og tankevekkende presentasjon av fenomenet nasjonalisme. Waage avstår fra nidportrett av uvitende bygdetullinger med angst for kontinental kultur. Nasjonalismen er historisk knyttet til frihets- og rettighetstenkning , det underslås ikke. Men også dens iboende mekanisme som potensiell ødelegger av verdier og mennesker taes med. Både den historiske gjennomgang og begrepsmessige avklaring er av beste merke, og her er viljen til lavmælt saklighet et virkelig fortrinn hvis en ønsker å nå inn til mennesker med nasjonalistiske følelser. Teksten er ribbet for de lag av snobbethet som preger noen av forfatterens våpendragere i kampen mot "nasjonalisme og egoisme". Dette er folkeopplysning , ikke folkeforakt.

Det mest leserverdige er nevnt, og det rettferdiggjør boka. Resten er ikke dårlig. Jeg savner bare litt av den temperatur som preget Waage som skribent i "Arken", den ungdommelige utfordring ved uttrykket. Mannen er blitt voksen og nyansert, det er vel dumt å beklage slikt. Bare det ikke fører til at boka ikke blir lest. Det ville være synd.

Ivar Bakke