Opium eller extacy for folket.

 

Hanif Kureishi "Sjelden som en engelsk jomfru"

Cappelen Forlag Oversatt av Ragnhild Eikli

 

Forfatteren av "Bydels-Buddha" klinker til igjen. Kureishi er noe så eksklusivt som en oppegående 68-er med tendens-romaner som engasjerer dagens unge. Det er lenge siden jeg har lest en fortelling hvor samfunns-spørsmål og politikk utgjør en viktig og samtidig realistisk dimensjon ved en ungdoms forsøk på å orientere seg i verden. I motsetning til en del politisk omvendelses-litteratur, beskriver ikke denne boka en lykkelig oppstigning fra kaos til orden. Shahid, som boka handler om, virker som en sannsynlig figur, full av motsridende impulser og observasjoner. Men det finnes grenser for hva han ikke vet.

Forsøket på universitetstudier i Londons østkant bringer ham inn i de forskjelligste miljø og opplevelser. Storbyen tilbyr lykken, ekstasen, friheten. Men også forfallet, dekadansen, tomheten: Livet redusert til en endeløs, hensynsløs jakt etter nytelse, hvor samfunnet ikke utgjør noen realitet eller forpliktelse. "Det finnes ikke noe samfunn", hevdet Thatcher, og romanen gir et dystert bilde av det England som har vokst frem under en slik politisk kurs. Mange av 2.generasjons innvandrere betrakter tanken om å føle tilhørighet og fellesskap i dette landet som en naiv ønsketenkning hos deres foreldregenerasjon. Hat eller i beste fall likegyldighet er hva en kan vente seg.

Shahids nærmeste nabo viser seg å være lederen for en religiøs sekt. Den første som virkelig bryr seg om Shahid og mange andre i hans situasjon. En som tilbyr tilhørighet, verdighet, identitet og engasjement. Shahid blir tvilrådig trukket inn i dette miljøet som virker så mye sunnere enn det ensomme konsum av dop, sex og illusjoner som både lokker og frastøter ham. Den noe bortkomne sønn sluses inn til et bunnsolid miljø. De av leserne som har erfart lavkirkelig trosfelleskap eller Leninistisk disiplinering kjenner lusa på gangen: Forakt for en moderne, liberal likegyldighet og manglende verdiforankring som utarter til en generell menneskeforakt rettet mot alle annerledestenkende. Angrende syndere er velkommen, bare de slutter med sine egne vurderinger, barnslige individualisme eller liberale unoter. Shahid klarer ikke riktig være med på kaldfliret overfor demokratiske ideer eller retten til kritikk og tvil. Dertil er han for "besmittet" av vestlig tenkemåte, musikk og litteratur. Han er en av "disse såkalte intellektuelle" med middelklasse-bakgrunn og dårlig samvittighet. Hans samvittighet er sårbar for den bortimot uslitelige kortslutningen hvor "vestlige" menneskerettigheter stilles til ansvar for økonomisk urett og kulturell imperialisme. Hans kamerater forsøker å "finne sine røtter", den alminnelige populærkulturen som de var en del av er blitt suspekt. Fram for tradisjonene, de er bedre og mer ekte, slutt med etterapingen av klær, mat og vestlig kultur.

Parallelt opplever Shahid en salig innvielse i den sanselige verden, gjennom sitt forhold til en kvinnelig lærer. Hennes loslitte politiske aktivisme er avsluttet til fordel for et hektisk uteliv. Men det er mer enn extacy og sex som binder dem sammen. Hodet er ikke permanent utkoblet, det gis plass til refleksjon og nysgjerrighet, ideer og verdier. Selv om de ikke er så sirlig ordnet som hos religiøse fundamentalister. Denne vaklingen mellom svimmel frihet og trygg tilhørighet bringes mot sitt klimaks når bannbullen mot Salman Rushdies "Sataniske vers" slynges ut.

Altså en ide-roman til forsvar for en glad, vestlig hedonisme, mot usexy religiøs tvang fra utidige innvandrere ?

Hanif Kureishi er 2.generasjons innvandrer selv. Han påtar seg ikke å snakke på vegne av en gruppe, men problematiserer gruppe-identitetens oversiktlige identiteter og kategorier. Hans enorme popularitet kan ikke alene forklares ut fra den underfundige humoren eller de pikante sex-skildringene. Trolig er det tematiseringen av det verdimessige dilemma mellom tilhørighet og tvang, frihet og likegyldighet, som oppleves som aktuelt for svært mange. For dette er en bok som åpner for forståelse av det vi gjerne omtaler som muslimsk fundamentalisme. Men det er ingen aksept av dens skyggesider. Skildringen av England under neo-liberallismen innbyr ikke til kritikkløs omfavnelse av vestlig forbruker-ideologi. En reflektert forfatter som skriver underholdende, tankevekkende, aktuelt... om et meget gammelt tema.

Ivar Bakke