Små fortellinger.

Ingo Schulze: Simple Storys

Gyldendal 2000

Oversatt av Erik Krogstad.

Fortellingene utspiller seg i det tidligere DDR, like etter regimets fall. Både området og den historiske perioden er av spesiell interesse for denne anmelder, men jeg synes sant å si at boka er lite å skrive hjem om. Vi følger en gruppe mennesker hvis små historier er flettet løst inn i hverandre. Ryddigere hoder enn meg klarer sikkert å holde oversikten, men jeg tror ikke det er så viktig. Det er litt av problemet med boken. Ingen ting av det som utspiller seg fortetter seg til noe viktig. Fortellingene mangler dramatisk stigning, det er som om de er fortalt en passant, litt atspredt og uten at en får noen innskytelse om å spisse ørene.

Bokas tempo er langsomt, dvelende ved beskrivelser av ting og hendelser jeg forgjeves forsøker å få et slags forhold til. Kanskje har forfatteren nettopp villet vise fram den dalende interessen, kjedsomheten – selve antiklimakset etter de store begivenhetene som kulminerte med murens fall. I så fall har han lyktes, men uten å få fram noen understrøm av brutte forventninger, desperasjon.

Nå kan det naturligvis ligge begravet et helt perlekjede av skjulte skatter her, detaljer som bare det øvede blikk oppdager. Mine mistanker går i to retninger: Enten har jeg blitt en ufølsom, fordomsfull leser, - eller så ligger bokas smule suksess i det faktum at den er tidlig ute med å gi språk til en erfaring som er ny, og at den vil blomstre og dø i takt med sin egen aktualitet. Vi får se, jeg skal ikke bruke mer spalteplass på en bok som etter min mening ikke er så fryktelig dårlig skrevet, men som etterlater meg helt uberørt.

Ivar Bakke