|
Personlig utleverende småtekster
|
Ymse tjafs jeg har skrevet.
Det slår meg i skrivende stund: Jeg har en fortid som bygdegerilja-medelem. Det handler ikke bare om geografi og kjærlighet. Det er også et mentalt sted eller topos. Å mentalt sett befinne seg på en noe utsatt posisjon, alltid måtte legitimere seg overfor storsamfunnet, forklare hvorfor en fortsatt lever som en gjør. At det en driver med ikke er skadelig eller kriminelt. Nå som jeg driver med strømmen i en halvveis normal bytilværelse, kan jeg slå fast at det gjør godt. Det er behagelig å være normal. Men det skaper ikke så mange tekster skrevet med fortvilelsens mot, i ønske om å høre til, være medborger i et større fellesskap enn det rent lokale. Her er et lite utvalg:AntiBrox - en polemikk mot en av de jeg har mest sansen for i norsk offentlighet. Men en behøver jo ikke alltid være så saklig? Det finne en politisk, saklig side av denne kampen for tilværelsen. Så er det også en personlig side, med sine omkostninger.Jeg har, som svært mange i den vesle bygda jeg kommer fra, alltid interessert meg for verden utenfor. Bor en langt vekk fra maktens sentra, får en masse gratisundervisning i egen ubetydelighet. Som Ketil Bjørnstad har påpekt, er provinsialisme ikke et spørsmål om geografi. Å være dannet, er ikke et spørsmål om hvor en best plasserer sin sosiale forakt for folk som er annerledes enn en selv.
|